Du er her

Hav og klima

How geographers can enable climate and energy transitions

A geographer from India will share experiences of working on climate and energy transitions at UiB. He will explain how the social sciences can help address the social challenge of climate change. Together, we will discuss the methods and concepts geography can offer us. Simple contributions geographers have made recently towards enabling such transitions will be presented: local social innovation, European initiatives, and global climate reports. The audience will reflect on what all of us in Bergen can do about climate and energy problems. This is your chance to contribute to an Idea Box for a 17th May public exhibition!

(in English)

Siddhart Sareen, postdoktor, Institutt for geografi 

Jusbygget, Seminarrom 4, 09.15 - 10.00

 

Hvordan kan næringslivet bidra til en grønn omstilling?

Høy produksjonsintensitet, hyppige produktendringer og økt etterspørsel preger markedene og bidrar til høyt forbruk og mye forurensning i ulike land. En bruk-og-kast-mentalitet, endringer i preferanser og behov, samt produkter og systemer (eller mangel på sådan) som gjør det billigere å kaste enn å reparere, skaper miljømessige problemer. Det høye nivået på forbruket bidrar til ressursknapphet, forringing av naturmangfold, klima- og forurensningsproblemer. Som svar på disse utfordringene, som belaster miljøet og ressursbeholdningen, presenterte Europakommisjonen i 2015 et forslag til miljømessige forbedringer basert på en sirkulærøkonomisk tilnærming i organiseringen av økonomien. Norge har gjennom EØS-avtalen sluttet seg til denne strategien. En sirkulærøkonomisk tilnærming presenteres som det overordnede teoretiske rammeverket i foredraget. Det blir etterfulgt av en drøfting av foretaksmotiver og grønt innhold med eksempler fra flere produksjonsprosesser, produkter og tjenester.

Grete Rusten, professor i økonomisk geografi, Institutt for geografi

Jusbygget, Seminarrom E, 09.15 - 10.00

Langsom ble landet vårt eget. Men hva nå?

I følge Odd Børretzen befant Den første nordmann seg særdeles vel ved isens ytterkant et sted sør på Jylland under siste istid; ”i kaldgufsen fra breen gikk han i en slags ubestemt tåke av snue og melankoli”. Og når isen begynte å trekke tilbake, brøt den første nordmann straks opp for å følge isen og sitt foretrukne klima nordover.

Det er få ting som rent praktisk er så definerende for liv, samfunn og kultur som klimatiske forhold. Så hvordan er dagens klima blitt til? Hva kjennetegner det, og hvor stabilt er det? Hvilket klima kan man forvente – for Vestlandet, Norge og verden – ved fortsatt global oppvarming? Kåseriet vil berøre disse sentrale spørsmålene, delvis fra forsker-perspektiv og delvis med Den første nordmanns skjeve blikk.

Tor Eldevik, professor i storskala oseanografi / dekadisk klimadynamikk, Geofysisk institutt/Bjerknessenteret

Jusbygget, Auditorium 3, 09.15 - 10.00

 

Matematikk møter biologi og forskingslære for å redde havets helse

"Plastkvalen" opna augo til heile verda for den store problemet med menneskeskapt forsøpling og forureining av havet. Korleis skal me utdanne studentane våre for å møte framtidas utfordringar med havets helse? Dette problemet krev tverrfagleg innsikt.  I to år har fleire institutt på matematisk-naturvitskaplege fakultet jobba saman for å nytte data frå skreddersydde biologiske eksperiment til å lage og utbetre analysar og modellar frå informatikk og matematikk. 

I dette 90 min. lange seminaret skal forskarar frå dCod-prosjektet gje ei innføring i dei ulike trinna i si forsking, og forslag til korleis dette kan praktiserast i klasserommet.

(forts. til 12.00)

Marta Eide, postdoktor, Anders Goksøyr, professor, Dorothy Dankel, forsker, alle Institutt for biovitenskap, Guttorm Alendal, professor Matematisk institutt, og Marte Haave, forskningsleder Uni Research Miljø

Jusbygget, Auditorium 3, 10.15 - 12.00

 

Re-learning the seasons, in Bangladesh and Bergen

People live by cultural ideas of seasonal rhythms, but we increasingly see that the seasons we actually experience are out of sync with these seasonal representations. Rapid climate, social and natural changes in the places we live mean we can no longer recognise the seasons we once knew. We are forced to re-learn new seasonal rhythms.

This talk traces experience from Bangladesh to Bergen, and the way that communities in these places are (or are not) facing up to these changes. It particularly asks what roles schools have in helping us re-learn our new local seasons, and invites discussion.

(in English)

Scott Bremer, forsker, Senter for vitenskapsteori

Jusbygget, Seminarrom 4, 10.15 - 11.00

Abonner på Hav og klima