Du er her

Jus, politikk og demokrati

Danning i kunnskapssamfunnet

Danning løftes opp som edelt formål for utdanningssystemet fra barnehage til universitet i dagens norske kunnskapssamfunn. Dette foredraget drøfter om vårt kunnskapssamfunn gir danning tilstrekkelige vilkår. Det er ikke tydelig hvordan barn og unge skal kunne dannes så lenge økonomiske hensyn i realiteten synes å være mer tungtveiende for norsk utdanningspolitikk.

Tomas Stølen, postdoktor, Institutt for pedagogikk

Jusbygget, Seminarrom F, 12.15 - 13.00

Demokratiet i Europa i fare?

I Russland, Ungarn, Polen og Tyrkia har rettsstaten vorte bygd ned. Dermed har demokratiet sine spelereglar har vorte sett ut av spel, og det liberale demokratiet vike plass for det illiberale. Det illiberale demokratiet er karakterisert av at det partiet som vinn eit val, bruker statsmakta til å sikra at det vinn seinare val òg, og i realiteten vert uavsetteleg. Dette appellerer både til høgre- og venstrepopulistiske rørsler i heile Europa, og gjer at demokratiet er i fare.

Jørn Øyrehagen Sunde, professor, Det juridiske fakultet

Studentsenteret, Auditorium Egget, 10.15 - 11.00

 

 

Hva er antisemittisme i dag?

HL-senterets nye befolkningsundersøkelse viser at andelen i befolkningen med utpregede fordommer mot jøder har gått ned fra 12,1 til 8,3 prosent mellom 2011 og 2017. Samtidig ser jødene i Norge på dagens antisemittisme som et alvorlig og økende samfunnsproblem. To av tre jøder sier at de skjuler sin religionstilhørighet i offentligheten for å unngå negative reaksjoner. Hvordan kan denne diskrepansen (lav støtte til tradisjonell antisemittisme i befolkningen, men høy vurdering av antisemittisk trussel blant jødene) forklares? Har grensene for «hva som kan sies om jødene» endret seg de senere år?

Foredraget gjør rede for forskjellige definisjoner av antisemittisme i dag og analyserer hvordan begrepet har blitt gjenstand for forhandlinger i den offentlige debatten. I tillegg belyses antisemittismens nye uttrykksformer som ofte er knyttet til Holocaust, til Israel og Midtøsten-konflikten og til globalisering og migrasjon.

Christhard Hoffmann, professor i historie, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Studentsenteret, Auditorium Egget, 11.15 - 12.00

Kartell og whistleblowing - i kor stor grad skal styresmaktene tillate amnesti?

Kartellaktivitet utgjer alvorleg økonomisk kriminalitet, og kostar samfunnet dyrt. For styresmaktene er det ofte vanskeleg å avdekke denne typen ulovleg verksemd, og meir tradisjonelle etterforskingsmetodar slik som overvaking, etterretning og trugsel om straff har difor vore rekna som utilstrekkelege verktøy i kampen mot kartell. I staden for «å jage» etter forbrytaren slik som ein ofte ser føre seg, har difor styresmaktene opna opp for å samarbeide med kartelldeltakarane. Dette samarbeidet går ut på at forbrytaren kan sleppe straff dersom han tystar til styresmaktene om kartellet og samarbeider med styresmaktene i etterforskinga. I ytterste konsekvens inneber dette at ein forbrytar som har delteke i alvorleg økonomisk kriminalitet går fri. Innanfor konkurranseretten kallast dette lemping. Men kor langt bør ein tillate lemping i kampen mot kartell utan å undergrave grunnleggjande rettsprinsipp? Temaet for dette føredraget er handheving av kartellaktivitet i EU-konkurranseretten, og nærare bestemt utforminga av Europakommisjonen sitt lempingsprogram

Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund, universitetslektor, Det juridiske fakultet

Jusbygget, Seminarrom 2, 12.15 - 13.00

Norway in the European Court of Human Rights

The last few years have seen a massive uproar and negative media attention on child protection interventions internationally, with Norway having a prominent place in this spotlight. Several cases against Norwegian child protection has been or is under review of the European Court of Human Rights. At this lecture, we take a look at one of these cases that has received much attention: "Strand Lobben vs. Norway". We will also present new knowledge on children's situation in Norway, and discuss how the Norwegian child protection system performs compared to other European countries.

(in English)

Marit Skivenes, professor, Jenny Krutzinna, postdoktor og Katre Luhamaa, forsker, alle ved Centre for Research on Discretion and Paternalism

Jusbygget, Auditorium 2, 10.15 - 11.00

 

Straffelova i antiterrorens tidsalder

Terrorisme er eit høgaktuelt emne i nyhende og politiske diskusjonar. Vi høyrer om terroraksjonar heime og ute, og vi høyrer om og merkar dei mange antiterror-tiltaka. Eit typisk trekk er likevel at det er lite presisert kva som vert meint med terrorisme. I føredraget vil det bli fokusert på dei mange forsøka på å gi ein internasjonal definisjon, og på korleis terrorisme vert definert i straffelova. Vidare blir det drøfta korleis straffereglane kan utformast slik at dei utgjer eit vern av, og ikkje ein trussel mot rettsstaten.

Erling Johannes Husabø, professor, Det juridiske fakultet

Jusbygget, Auditorium 2, 09.15 - 10.00

 

What we talk when we talk about populism

"Populism" has become the buzzword with which people describe current political developments in Europe, Latin America and the United States. Some analysts present it as the biggest challenge to democracy; others as the most democratic expression of people's will. Media use "populism" to describe far-right movements in Europe; scholars labelled as "populist" the left-wing governments of Latin America in the previous decade.

During this talk, we will briefly analyse the history of populist movements and try to see if we can have a useful definition of it. We will discuss contemporary politics and the opportunities and challenges that populist politics present for democracy and the daily life of ordinary people.

(in English)

Ernesto Semán, førsteamanuensis, Institutt for fremmedspråk

Sydneshaugen, Rom P, 11.15 - 12.00

Abonner på Jus, politikk og demokrati