Du er her

Nordisk språk og litteratur

"Og hva mener De, professor Rummelfiold" - om de siste rester av avstandsmarkerende De i norsk

De fleste vil være enige om at avstandsmarkerende pronomen (ofte kalt høflig tiltale) er borte fra norsk, og at dette er en del av avformaliseringen av norsk språk i etterkrigstiden. Unge i dag læres ikke opp til å si De, Dem og Deres, verken til lærere eller andre voksne. Likevel møter norsk ungdom avstandsmarkerende pronomen i tv-serier og bøker, og på den måten traderes en forståelse av hva som ligger i disse pronomenene. Foredraget vil handle om historien til avstandsmarkerende pronomen, om avformaliseringen i etterkrigstiden, og om bruken i dag. Overgangen fra at De, Dem og Deres var en selvfølgelig del av norsk kommunikasjon til at det er blitt et stilistisk virkemiddel i tv-serier og litteratur (for eksempel Harry Potter), er en lite påaktet, men vesentlig språkforandring.

Agnete Nesse, førsteamanuensis i nordisk språk, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

HF-bygget, Seminarrom 400, 12.15 - 13.00

 

 

400 år på 40 minutt: Litteratur på samisk frå 1619 til i dag

Dei to første bøkene på samisk blei publiserte allereie i 1619. Dei var religiøse skrifter og lenge var all litteratur på samisk omsetjingar av bibeltekstar, salmar, preiker, lærebøker, osb. Sidan fleire av omsetjarane var samar, er desse tidlege skriftene på samisk veldig interessante som språklege dokument. Dei lærer oss ein heil del om korleis samisk i ulike område blei talt på 1600- og 1700-talet. Dei første dikta på eit nordisk språk som blei internasjonalt kjent og omsett til andre språk var to samiske dikt som første gong blei publiserte i 1673. På 1900-talet blei dei samiske publikasjonane fleire og dei seinaste tiåra har den samiske litteraturen opplevd ei revolusjonerande utvikling. Foredraget presenterer ei kort oversikt over historia til den samiske litteraturen, både skjønnlitteratur, vitskapleg litteratur og andre sjangrar.

Håkan Rydving, professor i religionsvitenskap, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Sydneshaugen, Auditorium D, 09.15 - 10.00

 

Bruksbaserte teoriers relevans i klasserommet

Innenfor fagfeltet andrespråkslæring har det vokst fram en teoriretning som kaller seg "bruksbasert". Hva vil det si å lære et språk basert på bruk? Og hvilke følger kan denne tilnærmingen til språklæring få for undervisningen av elever med et annet førstespråk enn norsk? Vi vil prøve å svare på disse spørsmålene ved å gi eksempler hentet fra nyere forskning og egen undervisningspraksis.

Anna-Marie Kjøde Olsen og Kristine Vårdal er begge lektorer ved norskkursene, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen, Rom O, 12.15 - 13.00

Elevar som forskarar i talemål

Det er i dag vanleg med stor variasjon i talemålet på ein stad, men korleis kan elevane få tilgang til den store variasjonen som finst? Med utgangspunkt i eit utval språkprøver som er gjorde tilgjengelege i ein nettbasert digital dialektbase med 101 personar frå bygdebyen Sogndal, vil eg i dette innlegget visa korleis elevar primært på vidaregåande kan få trening i å tenkja som forskarar innafor feltet sosiolingvistikk. Her vil dei kunna sjå nærare på språklege trekk i høve til ulike sosiale bakgrunnsvariablar som t.d. kjønn, alder og foreldrebakgrunn. Materialet gjev høve til å studera og reflektera over "forhold som kan påvirke utviklingen av talemål" (jf. komp. mål etter vg1) eller bruka som utg. pkt, for arbeid med ei fordjupingsoppgåve på vg3.

Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

HF-bygget, Seminarrom 400, 09.15 - 10.00

Etternavn i Bergen. Hvor kommer de fra og hva betyr de?

Mange etternavn i Bergen kommer fra tysk og dansk, men også noen fra bl.a. skotsk og fransk. Ofte dreier det seg om yrker, landsbyer, kallenavn for væremåte eller fremmede fornavn. Etternavn fra Norge har gjerne bakgrunn i kjente fornavn, eller i gårdsbruk som i dag ofte har et navn ulikt etternavnet i Bergen. Vil skal se på hvordan elever og andre kan jobbe med å ordne et slikt materiale. Videre er det aktuelt å se på hva som er bakgrunnen til at vi fikk nettopp de navna vi fikk, og når ulike typer kom i bruk.

Ivar Utne, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap/navnegransking, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen, Auditorium E, 09.15 - 10.00

 

Likheter og ulikheter mellom islandsk og færøysk språkpurisme

Selv om islandsk og færøysk språkpurisme har flere ting felles er utfordringene noe ulike. Mens den islandske språkpurismen har hatt mest fokus på engelsk påvirkning har den færøyske hatt mest fokus på dansk påvirkning (i tillegg til engelsk påvirkning). I innlegget vil jeg begynne med å skissere hovedtrekkene i islandsk og færøysk språkpurisme og deretter skal jeg se nærmere på hva som er likt og hva ulikt og hvordan purismen i disse samfunnene har utviklet seg historisk.

Thorsteinn Indridason, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

HF-bygget, Seminarrom 400, 13.15 - 14.00

Politisk litteratur: "Eg er ikkje din neger!": Rasisme, sjølvhevding og lesarens funksjon i Jakob Ejersbos "Afrika-trilogi"

Dette foredraget handlar om rasisme som motiv og tema i den danske forfattaren Jakob Ejersbo sitt trebindsverk: Eksil, Revolution og Liberty (2009). Eg tek utgangspunkt i to førstepersonsforteljarar, grønlandske Sofie og tanzanianske Marcus, som begge vert utsett for rasisme og marginalisering. Særskilt legg eg vekt på den politiske karakteren bøkene får når dei to litterære personane på ulike vis responderer på rasismen ved å hevde seg og sin autonomi. Eg vil også vise korleis trilogien gir lesaren moglegheit til å ta del i ein anerkjenningsprosess av Sofie og Marcus. Foredraget kan vere særskilt interessant i høve arbeid med litteratur og danning i klasserommet.

Maria Vårdal Haugland, universitetslektor, nordisk språk og litteratur, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen, Auditorium B, 11.15 - 12.00

Politisk litteratur: Diktekunst og litterær aksjonisme – fra Wergeland til vår tid

En rekke forfattere og verk har på ulike måter intervenert politisk eller ideologisk i det samfunnet som omgir dem. Hvordan har disse tekstene virket eller forsøkt å virke i mer eller mindre spesifikke historiske situasjoner, og hvordan har ettertiden behandlet dem? Ofte har det vært stilt kritiske spørsmål til den poltiske litteraturen: Er en slik litteratur i det hele tatt mulig, har den reell politisk betydning, kan den lykkes både kunstnerisk og politisk samtidig – og ikke minst: Hvordan skal vi gå frem for å lese den?

Dette er den første i rekken av fem forelesninger om politisk litteratur.

Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

NB: Tidspunktet for foredraget er endret fra 09.15-10.00, som opprinnelig oppsatt. Nytt tidspunkt: 

Sydneshaugen, Auditorium B, 10.15 - 11.00

 

Politisk litteratur: Fremveksten av alt-right-bevegelsen i lys av Abo Rasuls Skandinavisk misantropi-trilogi

Anders M. Gullestad diskuterer hvordan Matias Faldbakkens Skandinavisk misantropi-trilogi, som ble utgitt på 2000-tallet under pseudonymet Abo Rasul, kan sies å peke frem mot den nye alternative høyrebølgen som har vokst frem i nyere tid.

Anders Marcussen Gullestad,  førsteamanuensis i nordisk litteratur/Scandinavian Area Studies ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen, Auditorium B, 12.15 - 13.00

Politisk litteratur: Omvisning på Fløgstad verk

Kjartan Fløgstad debuterte som forfattar i 1968. I løpet av 50 år har han skrive og utgitt godt og vel 50 bøker i ulike sjangrar. Heilt sidan byrjinga av 1970-talet har Fløgstad utfordra kriteria for kva som er god litteratur. For dette har han dels blitt heidra, dels blitt drøfta og dels blitt slakta. Føredraget vil stoppe opp på stader som har vore viktige for forfattarskapet, frå Fløgstad skule via Sauda kino og fram til Grense Jakobselv. Det vil òg bli peika ut moglege innfallsportar til Fløgstad for elevar i skulen. Føredraget byggjer på boka "Fløgstad verk" som blei utgitt på Samlaget i 2018.

Heming Gujord, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/litteratur, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

NB: Tidspunktet for foredraget er endret fra 10.15-11.00, som opprinnelig oppsatt. Nytt tidspunkt: 

Sydneshaugen, Auditorium B, 09.15 - 10.00

 

 

Sider

Abonner på Nordisk språk og litteratur