Du er her

Folkehelse og livsmestring

Vaksiner - folkehelsens grunnmur

Vaksinemotstand- på liv og død? Vaksiner, hvordan kommunisere om en forbannet velsignelse i internettets tidsalder?

Vaksineskepsis er av WHO erklært som en av de 10 største truslene mot folkehelse globalt. På denne listen er også klimakrise og antibiotika resistens. Vaksinene er så velsignet gode at de har blitt sin egen verste fiende, deres effektivitet er også blitt deres forbannelse. Lærere er viktige faktaformidlere i en tidsalder med utstrakt faktaforakt. Vaksiner handler primært om liv og død, ikke tro og følelser, men tro og følelser må også adresseres av faktaformidlere. Her vil du høre om vaksiner og kommuniksajonsmekanismer og viktigheten av formidling av fakta og om begrepet "falsk balanse", som journalister har brukt. 

Kristin Greve-Isdahl Mohn, Seksjonsoverlege ved mottaksklinikken, Haukeland Universitetssjukehus og førsteamanuensis  ved Influensasenteret, Klinisk institutt 2, UiB

Mohn har flere kliniske spesialiteter, indremedisin, infeksjonsmedisin og akutt og mottaksmedisin, og jobber som seksjonsoverlege ved Mottaksklikken på Haukeland. Hun har doktorgrad innen immunforsvarets respons etter influesavaksiner til barn. Hun underviser sykepleiere og medisinstudenter, og foreleser og deltar aktivt i samfunnsdebatten omkring vaksiner.

Jusbygget, Auditorium 3

«Kreftbehandlingen er bare halve jobben» - spesielle utfordringer som påvirker elevens skolehverdag

Foredraget omhandler hvilke utfordringer barn og unge står overfor etter endt kreftbehandling og hvordan konsekvenser av behandlingen og senskader påvirker de unges skolehverdag. Lærers kunnskap og skolens tilrettelegging er derfor av stor betydning for at eleven klarer å fullføre sin skolegang.

Jusbygget, Auditorium 3

Skilsmisse og fortrolighet med mor og far - hvilken betydning har det for helseplager og selvtillit tidlig i tenårene

Skolebarn i Sogn og Fjordane i 6. og 8. klasse ble undersøkt med spørreskjema i 2011 og etterundersøkt i 2013. Barn som opplevde skilsmisse tapte fortrolighet med far, men ikke med mor. Fortrolighet med begge foreldre var av like stor betydning for barnas helseplager og selvtillit etter 2 år. Bare tap av fortrolighet med far kunne forklare forverring av helseplager og selvtillit i løpet av de to årene skolebarna ble observert. Studien bekrefter at fortrolighet med begge foreldre har betydning for barn og ungdoms helse og selvbilde. Fortrolighet med far er en beskyttende faktor mot helse- og selvtillitstap tidlig i ungdomsårene. Familielovgivningen i Norge bør legge til rette for gjensidig omsorg av to likestilte foreldre også etter skilsmisse.

Professor emeritus Eivind Meland, Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Jusbygget, Auditorium 1

Misnøye med kroppen i ungdommen - har det noen betydning for helsa i voksen alder?

I en studie med deltagere fra UNG-Hunt ble 8700 ungdommer (15-19 år) i 1997 spurt om de slanket seg og i hvilken grad de var tilfredse med livet. Medisinbruken deres ble undersøkt 18 år senere i tidlig voksen alder. Slanking og misnøye med vekten hadde betydning for medisinbruk mot infeksjoner og muskelskjelettplager i ung voksen alder. Tilfredshet med livet var forbundet med lavere forbruk av medisiner for et vidt spekter av medisiner mot psykiske sykdommer og plager. Sammenhengene var tydelige også når vi kontrollerte for faktorer som var til stede i starten av observasjonen. Kroppsmisnøye kan være en risikofaktor for og livstilfredshet kan være en beskyttelsesfaktor mot framtidig uhelse.

Professor emeritus Eivind Meland, Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Jusbygget, Auditorium 1
Abonner på Folkehelse og livsmestring