Du er her

Historie, religion og filosofi

Vikingtidas begynnelse i vest

I løpet av vikingtid var nordlege delar av Skandinavia ei kjelde for ettertrakta handelsvarer i England og på kontinentet, t.d. pels, dun og kvalrosstenner. Dei tidlegaste bevisa på denne handelen var lenge fortellinga frå handelsmannen Ottar frå Hålogaland frå ca. 890. No har nyare forsking greidd å skubbe handelsaktivitetane lengre tilbake i tid. Arkeologiske og geologiske undersøkingar av bryner i vikingtidsbyen Ribe i Danmark viser at desse kom frå Trøndelag allereie tidleg på 700-talet. Brynesteinane gir oss eit nytt bilete på langdistansehandel frå nordlege delar av Skandinavia i vikingtid. Skip og last måtte beskyttast. Det var viktig å sørge for trygge handelsruter. Dette kan igjen gi oss eit svar på kvifor vikingane begynte med plyndringstoktene vestover.

Sjøfartsmuseet, Auditoriet

The End of the Cold War in Europe

The fall of the Berlin Wall in 1989 is the most significant symbol for the end of the Cold War. It offers the pictures to a process that started several years earlier. In 1985 Mikhail Gorbachev became the head of the Soviet Union and initiated changes that gradually shook the Eastern bloc. Though not intentionally, these changes eventually transformed the entire world order. The lecture will focus on how the Cold War came to end and what happened in Europe from the mid-1980s to the early 1990s.

Sydneshaugen skole, Auditorium R (129)

Historien om TITANIC - fakta og myter

TITANIC er verdens mest kjente skipsforlis – og når stadig ut til nye generasjoner. Det er utgitt utallige bøker, produsert en lang rekke filmer og forliset er brukt i romaner og dikt. Foredraget vil sette både skipet og forliset i en større historisk sammenheng, og utfordre flere av mytene som har oppstått siden den fatale aprilnatten i 1912 og som ikke synes å avta.

Avdelingsdirektør Per Kristian Sebak, Bergens Sjøfartsmuseum / Museum Vest

Sjøfartsmuseet, Auditoriet

«Dere er de nye vitnene..» - Hvordan og hvorfor undervise om Holocaust og traumatisk historie

Kunnskap om Holocaust har ved flere anledninger blitt trukket frem som essensielt i arbeidet mot rasisme, antisemittisme, fremmedfiendtlighet og hatprat. Skolens posisjon som formidler av denne kunnskapen har ved flere anledninger blitt understreket, og senest i Fagfornyelsen 2020 der Holocaust er inkludert i kompetansemål både for ungdomsskolen og i den videregående skolen. Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til dette formålet og samtidig foregå uten å overvelde elevene?

Marita Nygård, rådgiver ved Raftostiftelsen

Raftohuset

Antikken på nett: Discovering Greek and Roman Cities

Hvordan kan en undervise om antikke byer på nett? Seks europeiske universiteter har gått sammen i et prosjekt for å lage nettbaserte kurs om dette temaet og teste hvilke som er de beste formene for å lære om antikken på nett. I presentasjonen kommer Malmberg til å vise ulike deler av nettkurset, som videofilmer, oppgaver, tekster, quizzer etc, og hvordan de kan tilpasses til andre fremtidlige kurs.

Professor Simon Malmberg, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Sydneshaugen skole, Auditorium R (129)

Ideen om ei global filosofihistorie?

Filosofiske tema inngår i undervisningsopplegg på ulike trinn, anten det er etikk og religion, eller filosofi og historie, eller vitskapane og moderne samfunn. Her skal vi drøfte spørsmålet: I ei globalisert verd, korleis kan og bør filosofihistoria skrivast og formidlast?

Professor emeritus Gunnar Skirbekk, Senter for vitenskapsteori og Institutt for filosofi og førstesemesterstudier




 

Sydneshaugen skole, Auditorium Q (321)

Klima og historie: Lange linjer og aktuelle perspektiver

Hvordan har klima og klimaendringer påvirket menneskenes historie? Hvordan kan kunnskap om dette være nyttig og relevant i møte med moderne klimaendringer? Vi ser på hvordan menneskene med vekslende hell har tilpasset seg endringer i klima gjennom historien og på viktige forskjeller fra dagens menneskeskapte klimaendringer. Kunnskap om fortiden gir oss økt forståelse av dagens situasjon og åpner perspektiver på forholdet mellom menneske og natur som går mye lenger tilbake enn det en tidligere har tenkt seg.

Professor Eivind Heldaas Seland, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Sjøfartsmuseet, Auditoriet

Magnus Lagabøtes landslov gjennom 400 år: bøker og brukarar

I 1274 la kong Magnus Lagabøte fram ei ny lovbok som skulle gjelda i heile Noreg. Denne lova, som me kjenner som "landslova", var gjeldande rett heilt fram til 1600-talet, og er difor ein viktig faktor i utviklinga av den norske rettskulturen.

Landslova er overlevert i over 200 bøker og fragment, noko som tyder på stor utbreiing og bruk. Førelesinga vil ta føre seg historia til lova og bøkene ho er overlevert i, inkludert dei mange omsetjingane til dansk frå 1500-talet. Universitetsbiblioteket eig to handskrift med slike omsetjingar, i tillegg til ei avskrift frå 1700-talet. Saman med andre lovhandskrift utgjer dei unike kjelder til norsk historie.

Postdoktor Synnøve M. Myking, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger

Archaeology as activity-based learning

Archaeology sits at the crossroads between many different disciplines: we use practical methods to find out about the past (like excavation), we have to know how to interpret the results of many natural sciences, but we also have to use social science skills to interpret all this data. In this workshop, we show how how archaeology can be used in activity-based learning that encourages students to use evidence and to reflect on wider social issues.

The workshop will be held in English.

Førsteamanuensis Daniela Hofmann, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Førsteamanuensis Ramona Harrison, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Sydneshaugen skole, Auditorium R (129)

Skeiv historie og Skeivt arkiv

Skeivt arkiv er det nasjonale arkivet for skeiv historie i Norge, og en del av Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket. Denne presentasjonen presenterer Skeivt arkiv som en kunnskapsressurs for lærere og elever, et sted å bli kjent med historien om brudd på normer for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge. Skeiv historie er en lang og bred historie, som ikke bare forteller om mangfoldet blant de som har levd før oss, men også om samfunnets reaksjoner på dette mangfoldet, og endringsprosessene knyttet til skeives plass i samfunnet.

http://skeivtarkiv.no

Seniorkonsulent Bjørn André Widvey, Skeivt arkiv, Universitetsbibliotekets spesialsamlinger

 

Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger

Sider

Abonner på Historie, religion og filosofi