Du er her

Språk og litteratur

Fagfornyinga - kjerneelement i norskfaget: Kjerneelementa språket som system og moglegheit og språkleg mangfald

Innlegget handlar om korleis den norske toskrift-situasjonen med nynorsk og bokmål kan brukast til å kaste lys over kjerneelementa språket som system og moglegheit og språkleg mangfald.

Utgangspunktet er at unge nynorskbrukarar i langt større grad enn bokmålsbrukarar er tospråklege i skrift: Dei vekslar mellom nynorsk, bokmål og dialektprega når dei skriv. Innlegget vil på bakgrunn av heilt nye studiar først vise når og korleis ungdomar driv med språkveksling. Språkvekslinga ser ut til å vere tydeleg knytt til forventingar hos ungdomane om tekstnormer og mottakarar i ulike situasjonar. Det indikerer at språk- og sjangernormer er viktigare enn personleg identitet.

Innlegget vil på bakgrunn av resultata som blir lagde fram formulere tre implikasjonar. Den eine handlar om at språk- og tekstnormer må forståast som situasjonsavhengige. Den andre handlar om den språk- og tekstkompetansen som ungdomane tydelegvis har, og korleis den kan utnyttast og utfordrast. Den tredje handlar om korleis språkvekslinga kan vere problematisk for det å vere nynorskbrukar, og at det å fremje språkleg mangfald i skulen inneber å aldri handsame elevar likt.

Professor Endre Brunstad, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium A (105)

Korleis skal vi uttale personnamn?

Fornamn og etternamn blir uttalte på mange måtar. Det er ulikt mellom deler av landet, mellom generasjonar og frå land til land. Det kan vere uttale av r og l, og bokstavkombinasjonar som i Martin, Maren og Erlend. Eller ulikt trykk, som då ulike generasjonar seier Emil og Elias ulikt, og tonelag, som for Emma, Olav og Anders. Bokstavrett uttale er i bruk, som for Kyrre, Ketil og Valgerd. Utanlandske namn får både norsk og annan uttale, som for Brian, June og Alice. Mykje av det same gjeld etternamn. Kven bestemmer? Kva skal lærarane gjere? Kva er viktig og lite viktig å passe på?

https://www.babyverden.no/navn/forskjellige-uttaler-av-navn/

Førsteamanuensis Ivar Utne, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium E (209)

Kvifor lærer nokon andrespråket betre enn andre?

Det er eit kjent faktum at det er stor skilnad på kor fort og godt unge og vaksne lærer nye språk. Medan nokre på kort tid oppnår eit avansert nivå i norsk, kan andre igjen koma mykje kortare på langt lenger tid. Kva er årsakene til at språklæringa går raskare for nokon, medan andre stagnerer i utviklinga?

Dette spørsmålet vil eg diskutera basert på funn i to ulike samarbeidsprosjekt, og som begge har til felles at dei kan avdekkja faktorar som bidreg til å forklara kvifor vaksne norskinnlærarar oppnår ulikt nivå i norsk. I det eine prosjektet (i lag med Edit Bugge og Cecilie Hamnes Carlsen) er informantgruppa over 10 000 vaksne som har bestått alle eller somme av delprøvane i ein offisiell prøve i norsk for vaksne innvandrarar. Informantgruppa i det andre prosjektet (i lag med Else Berit Molde, Anna-Marie Kjøde Olsen og Ilka Wunderlich) er ei heilt anna gruppe vaksne andrespråksinnlærarar: Over 1 700 internasjonalt tilsette på i norsk akademia. I innlegget vil eg presentera og samanlikna funn frå desse studiane. Med det som utgangspunkt vil eg forsøka å svara på kvifor nokon lærer andrespråket betre enn andre.

Ann-Kristin Helland Gujord, førsteamanuensis i norsk som andrespråk, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium B

Oversettelse av flerspråklige tekster

Flerspråklighet i litteraturen blir mer og mer vanlig. Både fordi forfattere beskriver moderne flerlulturelle samfunn, men også fordi forfatterne selv er flerkulturelle. I dette innlegget vil jeg ta for meg den amerikansk-dominikanske forfatteren Junot Díaz sin roman "The Brief Wondrous Life of Oscar Wao" og dens oversettelser til dansk, svensk og norsk. Díaz skriver på engelsk, men krydrer tekstene sine med flere språk. I dette innlegget vil jeg fokusete på de spanskspråklige innslagene i romanen.

Sydneshaugen skole, Auditorium D (109)

Islandsk og norsk: nært men likevel så fjernt

Av alle de beslekta nordiske språkene har islandsk best bevart de grammatiske trekkene fra norrønt. Islandsk har bl.a. fire kasus i substantiver og adjektiver og forskjellige former for personbøyning i verb. Grammatikken i de skandinaviske språkene har generelt sett blitt redusert til noen enkle bøyningstrekk i de samme ordklassene. I innlegget vil jeg sammenligne islandsk og norsk grammatikk på noen utvalgte områder og vise hva som er likt og hva som er ulikt. Videre vil jeg drøfte mulige årsaker til at disse grammatiske ulikhetene oppsto.

Professor Thorsteinn G. Indridason, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium E (209)

Fagfornyinga - kjerneelement i norskfaget: Kjerneelementet tekst i kontekst

Korleis skal vi arbeide med tekst i kontekst i norskfaget? Førelesinga vil gjennom praktisk tekstarbeid gi nokre forslag til korleis ein kan handsame tekst i kontekst. Teksteksempla vil bli henta frå Cora Sandel, Inger Hagerup, Kjartan Fløgstad, Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal. Aktuelle kontekstar vil vere krig, klassekamp, kjønn og #metoo.

Førsteamanuensis Heming H. Gujord, Institutt for lingvistiske, litterære og estestiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium A (105)

Actitudes de los hispanohablantes hacia su propio idioma

En la conferencia se hablará de actitudes, opiniones y creencias que los hispanohablantes manejan sobre la lengua española y sobre diferentes variantes del español en todo el mundo hispano. Se verá cuáles actitudes existen hacia el español del país de origen y en relación con el español de otras regiones, tanto de América como de España.

Forelesningen holdes på spansk.

Professor Miguel Pacheco, Institutt for fremmedspråk

Sydneshaugen skole, Auditorium D (109)

Litteratur og virkelighet: Virkelighetslitteraturen i Norge. Særtrekk og utviklingslinjer

I årene etter 2000 utviklet det seg en trend i norsk romankunst som etter hvert fikk navnet virkelighetslitteratur. Alternative betegnelser er «autofiksjon», «dokumentarroman», «selvbiografisk roman», «performativ biografisme», «dobbeltkontrakten», «fiksjonsfri fiksjon», med mer. I dette foredraget skal vi se nærmere på denne trenden, idet vi spør oss hva som kjennetegner den, og hvordan den skiller seg fra tradisjonelle fiksjonsromaner. Vi tar utgangspunkt i det litteraturfilosofiske spørsmålet om forskjellen mellom fiksjon og ikke-fiksjon, og går derfra videre til å vurdere hvordan dette skillet blir utfordret og utvisket i et knippe virkelighetsnære romaner. Foredraget vil trekke inn eksempler fra Hans Jæger, Dag Solstad, Nikolai Frobenius, Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth og danske Kristina Stoltz.

Førsteamanuensis Frode Helmich Pedersen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

NB: Tidspunktet er endret ifht opprinnelig oppsatt tid, ny tid: 10.15 - 11.00

Sydneshaugen skole, Auditorium B

Litteratur og virkelighet: Camilla Colletts 'Amtmandens Døttre' (1854/55). Kvinnefrigjøring i nordisk sammenheng.

Camilla Colletts klassiske roman inngikk i den samnordiske diskusjonen om kvinnefrigjøring. Litteraturen innledet en ny tid, ved at den endret forståelsen for kvinner som medborgere. Før 'Amtmandens Døttre' kom den danske forfatteren Mathilde Fibigers brevroman 'Clara Raphael' (1851) mens svenske Bremer fulgte opp med 'Hertha' (1856). Alle disse tekstene skapte stor debatt, men det er særlig Colletts analyse av makt og frihet som maner frem den moderne tiden, både i Norge som i Sverige.

Førsteamanuensis Anna Bohlin, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium B

Fagfornyinga - kjerneelement i norskfaget: Kjerneelementa språkleg mangfald og språket som system og moglegheit

Korleis kan me arbeida med desse kjerneelementa i norskfaget? Førelesinga vil gjennom den nylaga digitale nettressursen Dialektbasen for Sogndal,  som er ei samling av lydopptak og transkripsjonar av 135 stemmer frå Sogndal, visa korleis elevar sjølve kan arbeida som språkforskarar i eit sosiolingvistisk dialektlandskap. Seks markerte språklege variablar kan her koplast opp mot bakgrunnsvariablar som alder, kjønn, område, opptakstidspunkt, yrke, utdanning, type informant og foreldrebakgrunn. Det vil bli vist korleis elevane sjølve kan laga seg forskingsspørsmål som er knytte til språk og kultur og som dei deretter kan gå aktivt inn og undersøkja nærare.

https://dialektbase-sogndal.uib.no

Førsteamanuensis Ragnhild Lie Anderson, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Sydneshaugen skole, Auditorium A (105)

Sider

Abonner på Språk og litteratur